Når regnet faller og snøen smelter vil ofte mye av vannet infiltrere ned i bakken. Noen ganger vil ikke alt vannet infiltrere, for eksempel hvis grunnen allerede er mettet med vann eller frossen, eller vannet faller (og snøen smelter) på tette flater i bebygde områder. Da vil vannet renne på overflaten – det blir overvann. Det samme kan skje dersom nedbørintensiteten overstiger infiltrasjonskapasiteten ned i marka. Vannet rekker ikke å trenge ned i bakken, og renner av gårde på overflaten i stedet.
Alle grunneiere eller aktører med ansvar for en oppgave eller funksjon som påvirker eller påvirkes av overvann, må forholde seg til overvannshåndtering. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for overvann; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter.
Kommunen har det overordnede ansvaret for å sørge for en helhetlig planlegging og bærekraftig overvannshåndtering og kan stille krav om håndtering av overvann i plan. Der dette ikke foreligger gjelder pbl §28-10 med tilhørende byggeregler.
Grunneier har ansvaret for å sikre egen eiendom mot vann på avveie og flom. Det innebærer for eksempel håndtering av vann fra tak, drensvann og overvann. Det er ikke lov å ha tak/drens/overvann knyttet til et avløpsanlegg for sanitært avløp, uansett om anlegget er privat eller kommunal eid.
Overvann kan årsake store skader på eiendommer når det kommer på avveier og skal derfor behandles etter 3-ledd-strategien som må hensyntas i byggesaker ved planlegging og prosjektering:
- Infiltrasjon: Avrenning forsinkes eller forhindres ved at vann infiltreres i grunnen –enten gjennom dekker som vann naturlig trekker gjennom (for eksempel grus eller plener) eller kunstige strukturer (for eksempel regnbed).
- Fordrøyning: Overskuddsvann som ikke kan infiltreres på den enkelte eiendom, ledes til anlegg for fordrøyning, som for eksempel et åpent vannmagasin
- Avledning: Når overvannsmengden overstiger kapasiteten for infiltrasjon og fordrøyning, må overvannet avledes til trygg resipient, som oftest til sjø eller vassdrag. Avledning kan være åpne vannveier eller planlagte flomveier.
Bestemmelsen stiller ikke konkrete krav om hvordan infiltrasjon, fordrøyning og avledning skal benyttes. De løsningene som benyttes, må til sammen håndtere nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall.
For tiltak mot overvann anbefales det bruk av naturbaserte løsninger.
Når lokal håndtering av overvannet ikke er mulig ut fra naturgitte og praktiske grunner, kan kommunen bestemme at overvannet ledes bort i egne ledninger til vassdrag.
Tydeligere regler fra 2024
Fra 1. januar 2024 tredde endringer til byggereglene i kraft. Endringene til både TEK17 og SAK kom som en følge av en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven - §28-10 - som nå regulerer håndtering av overvann. Den nevnte treleddsstrategien (se oven) ble dermed lovfestet. Naturlig areal som ikke er utbygd faller utenfor bestemmelsen.
Saksbehandling etter plan- og bygningsloven skal hensynta §28-10 helt fra 1. januar 2025.
Overvann fra nabotomt
Ved problemer med overvann fra naboens tomt er det første og beste rådet å sette seg inn i partenes rettigheter og snakke med naboen. Det er da naboloven §2. Men i Lov om vassdrag og grunnvann står det også at: "Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.»
Overvann fra veier
Det er eier eller den som har driftsansvar av veien som har ansvar for at vannet renner dit det skal.
Offentlige veier eies og driftes av kommune, Fylkeskommune eller Statens vegvesen.
Bekker og bekkeinntak
Som regel er det grunn- og røreier som eier bekkeinntaket. Eier av bekkeintaket har vedlikeholdsansvaret.
Sluk og kummer
Ansvar og eierforhold til sluk og kummer varierer mellom kommune, Statens vegvesen, fylke og private, avhengig av hvor de er plassert.